Kroppen vår følger en 24-timers syklus, kjent som døgnrytmen, som styrer en rekke fysiologiske prosesser, blant annet stoffskiftet, fordøyelsen og hormonproduksjonen. Denne rytmen påvirkes ikke bare av ytre signaler som eksponering for lys og mørke, men også av matinntak, noe som gjør tidspunktet for måltidene til en kritisk faktor for å opprettholde metabolsk helse. Faktisk har forskning vist at tidspunktet for måltidene har enda større innflytelse på de fysiologiske prosessene enn signalene som kommer fra hjernens biologiske klokke.

Den biologiske rytmen vår påvirker hvordan kroppen vår bearbeider næringsstoffer, og dette varierer i løpet av dagen. For eksempel er insulinfølsomheten høyere om morgenen, noe som betyr at kroppen er bedre rustet til å håndtere blodsukkernivået etter frokost. Forskning tyder på at det å innta kalorier tidligere på dagen - ved å spise en større frokost og en mindre middag - derfor passer bedre med døgnrytmen vår. På den annen side kan det å spise på uregelmessige tidspunkter eller sent på kvelden forstyrre døgnrytmen, noe som kan øke risikoen for metabolske forstyrrelser som fedme, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Menstruasjonssyklus: Hormonelle svingninger i løpet av menstruasjonssyklusen påvirker appetitten, energinivået og stoffskiftet. I lutealfasen (etter eggløsning) kan kvinner for eksempel oppleve PMS-symptomer (som kramper og tretthet) og økt søtsug. I denne fasen er både energiforbruket og energiinntaket vanligvis høyere enn i follikkelfasen (menstruasjonen). Ved å synkronisere måltidene med disse hormonelle endringene kan det være lettere å styre vekt og energinivå.

Svangerskap: Under svangerskapet kan døgnrytmen forstyrres, noe som påvirker både mors og fosterets helse. Studier tyder på at uregelmessige måltider og sen kveldsspising kan bidra til svangerskapsdiabetes og overdreven vektøkning. Gravide kvinner kan ha nytte av strukturerte måltider som er tilpasset deres naturlige døgnrytme, for å støtte et sunt svangerskap.

Overgangsalderen: Når kvinner nærmer seg overgangsalderen, kan endringer i østrogennivået forstyrre døgnrytmen, noe som kan føre til søvnforstyrrelser, vektøkning og insulinresistens. Det er velkjent at fallet i østrogennivået, men også de vasomotoriske symptomene som følger av dette, har direkte innvirkning på søvn-våkenhetssyklusen. Strategier innen chrononutrition, som tidsbegrenset spising, kan bidra til å dempe disse effektene ved å forbedre den metabolske helsen og forbedre søvnkvaliteten.