SUNN HUD OG ERNÆRING
SKJØNNHET INNENFRA
Huden er kroppens mest synlige vev, og hudens utseende signaliserer vår helsetilstand og avslører informasjon om vår biologiske alder og livsstil. Mens hudpleiekremer kan gi huden en ytre helsegevinst, kan riktig ernæring gi huden næring innenfra og ut.
HUDPLEIENDE NÆRINGSSTOFFER
Et sunt kosthold er grunnlaget for en sunn og glødende hud. Faktisk er huden som regel det første stedet der ernæringsmangler kan identifiseres. Mangel på B-vitaminer kan for eksempel føre til tørr, flassende hud, hudutslett eller sprekker i munnvikene. Omega 3-mangel kan føre til tørr og betent hud (DiBaise et al., 2019; Katta et al., 2018). Andre mangler kan føre til endringer i hudpigmentering, rødhet, grov hud med mer (DiBaise et al., 2019).
ERNÆRING FOR ALDRENDE HUD
Aldring av huden og skader i form av fine linjer, rynker, ujevnheter og tap av elastisitet kan skyldes for mye oksidativt stress (Rinnerthaler et al., 2015; Ito et al., 2018). Antioksidanter i kosten (vitamin C, E osv.) og fytonæringsstoffer (som karotenoider og polyfenoler som finnes i plantebaserte matvarer) kan bidra til å redusere oksidativt stress i hele kroppen, inkludert huden (Ito et al., 2018). For eksempel har astaxanthin (et naturlig forekommende karotenoid som finnes i ferskvannsmikroalger) vist seg å ha en beskyttende effekt mot UVA-indusert oksidativt stress fra solen, og dermed redusere fotoaldring (hudskader forårsaket av soleksponering) (Ito et al., 2018). Fotoaldring er den største miljømessige bidragsyteren til aldring av huden (Rinnerthaler et al., 2015).
Med alderen produserer kroppen vår naturlig nok mindre kollagen og elastin, de viktigste strukturproteinene i huden (Varani et al., 2006). Tilstrekkelig proteininntak samt vitamin C (nødvendig for kollagensyntese) og kobber (kofaktor for elastin) er viktig for å opprettholde disse strukturelle proteinene når vi eldes (DiBaise et al., 2019; EFSA, 2009).
TARM-HUD-AKSEN
Tarmmikrobiomet er nært knyttet til hudens helse (Salem et al., 2018). I tillegg til å fordøye maten vi spiser, produserer tarmmikrobiomet vitaminer, kortkjedede fettsyrer, hormoner og nevrotransmittere som alle kan ha innvirkning på huden. Ny forskning på tarm-hud-aksen viser hvordan endringer i sammensetningen av tarmmikrobiomet kan ha en positiv innvirkning på hudlidelser som psoriasis og atopisk dermatitt (Salem et al., 2018). Probiotika og prebiotika kan potensielt ha en positiv effekt på huden.
FUKTIGHET FOR HUDENS HELSE
Vann er livsnødvendig, og det er også avgjørende for at huden skal fungere normalt. Det har flere viktige funksjoner, som å transportere næringsstoffer, regulere temperaturen, fukte huden og redusere tørrhet i huden (Liska et al., 2019).
HVA DU BØR SPISE FOR Å FÅ SUNN HUD
Spis regnbuen for en sunn hud! Grønnsaker og frukt i ulike farger gir deg et bredt spekter av fytonæringsstoffer, antioksidanter, vitaminer, mineraler og kostfiber.
Velg sunt fett fra fet fisk, ekstra jomfruolivenolje, nøtter og frø.
Gode bakterier som finnes i probiotika og fermenterte matvarer som yoghurt, kefir og kombucha, og prebiotiske fibre som inulin og fruktooligosakkarid (FOS) bidrar til å holde tarmmikrobiomet ditt sunt.
Hold deg hydrert gjennom hele dagen. Ha som mål å drikke 1-1,5 liter vann daglig. Hvis du bor i et varmere klima eller trener mye, trenger du enda mer!
OM FORFATTEREN:
Caroline Cummins MSc er registrert ernæringsfysiolog og medlem av Oriflames ernæringsråd.
KILDER
DiBaise, M. and Tarleton, S.M. (2019) ‘Hair, Nails, and Skin: Differentiating Cutaneous Manifestations of Micronutrient Deficiency’, Nutrition in Clinical Practice, 34(4), pp. 490–503. doi:10.1002/ncp.10321.
EFSA Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies (NDA); Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to copper and protection of DNA, proteins and lipids from oxidative damage (ID 263, 1726), function of the immune system (ID 264), maintenance of connective tissues (ID 265, 271, 1722), energy yielding metabolism (ID 266), function of the nervous system (ID 267), maintenance of skin and hair pigment (ID 268, 1724), iron transport (ID 269, 270, 1727), cholesterol metabolism (ID 369), and glucose metabolism (ID 369) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006 on request from the European Commission. EFSA Journal 2009; 7(9):1211. [21 pp.]. doi:10.2903/j.efsa.2009.1211. Available online: www.efsa.europa.eu
Ito, N., Seki, S. and Ueda, F. (2018) ‘The Protective Role of Astaxanthin for UV-Induced Skin Deterioration in Healthy People-A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial’, Nutrients, 10(7), p. E817. doi:10.3390/nu10070817.
Liska, D., Mah, E., Brisbois, T., Barrios, P. L., Baker, L. B., & Spriet, L. L. (2019). Narrative Review of Hydration and Selected Health Outcomes in the General Population. Nutrients, 11(1), 70. doi.org/10.3390/nu11010070
Katta, R. and Kramer, M.J. (2018) ‘Skin and Diet: An Update on the Role of Dietary Change as a Treatment Strategy for Skin Disease’, Skin Therapy Letter, 23(1), pp. 1–5.
Rinnerthaler, M. et al. (2015) ‘Oxidative Stress in Aging Human Skin’, Biomolecules, 5(2), pp. 545–589. doi:10.3390/biom5020545.
Salem, I. et al. (2018) ‘The Gut Microbiome as a Major Regulator of the Gut-Skin Axis’, Frontiers in Microbiology, 9, p. 1459. doi:10.3389/fmicb.2018.01459.
Liska, D., Mah, E., Brisbois, T., Barrios, P. L., Baker, L. B., & Spriet, L. L. (2019). Narrative Review of Hydration and Selected Health Outcomes in the General Population. Nutrients, 11(1), 70. doi.org/10.3390/nu11010070
Varani, J., Dame, M. K., Rittie, L., Fligiel, S. E., Kang, S., Fisher, G. J., & Voorhees, J. J. (2006). Decreased collagen production in chronologically aged skin: roles of age-dependent alteration in fibroblast function and defective mechanical stimulation. The American journal of pathology, 168(6), 1861–1868. doi.org/10.2353/ajpath.2006.051302
Salem, I. et al. (2018) ‘The Gut Microbiome as a Major Regulator of the Gut-Skin Axis’, Frontiers in Microbiology, 9, p. 1459. doi:10.3389/fmicb.2018.01459.
